Jeg er kreativ i det stille jeg....

I det siste har jeg hatt altfor mange tanker i hodet på en gang føler jeg...men nå begynner ting å falle på plass heldigvis:) Jeg scrapper og strikker og planlegger konfirmasjonen til Ida i mai. Spesielt den siste delen tar opp mye av tankevirksomheten for tiden. Jeg skal lage invitasjoner, og bordkort, og i etterkant blir det takkekort! Myyyye klipp og lim med andre ord. Jeg har handlet inn ark til invitasjonen for lenge siden, men er ikke enig med meg selv om hvordan den skal utformes....ingen hemmelighet at den kommer til å gå i rosatoner kanskje?? Men roser, blonder og litt bling så håper jeg den blir fin.

Så scrapper jeg for harde livet for å bli ferdig med album til Ida....har vært flink å scrappe fra hun var ca fem år, men før den tid er det sørgelig gitt. De fem årene skal jeg nå få dokumentert ferdig i løpet av noen mnd!! Problemet er at jeg har jo glemt så mye....satt her for to dager siden med et morsomt bilde av Ida utkledd med prinsessekjole og fjærboa rundt halsen, OG blåveis.

Men jeg husker overhode ikke hvordan hun hadde fått den blåveisen altså:( Hadde vært kjekt å få det med, men slik blir det altså ikke.Detalj: masse rosa/lillla og glitter:))

Jeg har strikket lue til Ole som han ønsket seg, holder på med et sjal til Ida som hun ønsker seg.....som forsåvidt jeg også ønsker meg ser jeg etterhvert som det vokser;)

Så holder jeg og min kjære venn Kristin på å forberede vårens scrappetreff, 90 damer som skal ha en trivelig helg sammen med oss. Det er bare helt utrolig det!!!

Hmmm, holder visst på å planlegge russereunion i mai også......vi kaller det 22 års "jubileum" vi. Så mange baller i lufta for tiden, og jeg håper jeg klarer å få alle ned i riktig tid. SÅ skal jeg ha en rooolig juni, juli og august å se frem til, med bare kreative krumspring UTEN tidspress.

Ha en stålende søndag alle sammen:)

Ikke som jeg trodde...

Sitter her sammen med mine to skjønne barn og skal hjelpe med lekser, men det er jammen en tålmodighetsprøve gitt!!! Ole hater livet sitt i en alder av 8 år, og Ida er ikke helt happy med leksene hun heller. Jeg som er utdannet lærer stortrives med å lære fra meg på jobb......hjemme er det visst en heeeelt annen sak! Jeg har tålmodighet som ei lus....vet ikke om den har dårlig tålmodighet forresten.....irritasjonen vokser og barna blir mer og mer grinete! Her må vi tydeligvis endre taktikk!! Slik kan man jo ikke ha det......nå skal jeg prøve å snu trenden her i huset så får vi se hvordan det går når hønemora slår til igjen??? Ida har altså en drøss med gloser til i morra, og som vanlig begynner hun litt for sent. Nå har jeg klipt ut firkanter i spreke farger og skrevet glosene på norsk på ene siden, og engelsk på andre siden....tror faktisk hun likte det:) Ikke mange øvingene til så satt de fleste av ordene. Nå skal det være sagt at mange av ordene hadde ikke jeg engang peiling på!!! Og jeg som er engelsk lærer å greier:/ Noen flere enn meg som sliter her: loll, sill, Gadzooks, og aerial??? morsomme ord forsåvidt, men jeg bruker andre ord for akkurat samme tingene jeg;)

Men jeg har jo lært noe nytt jeg også i dag på dette viset, og lærdom er en fin ting!

Til Ole har jeg laget skjema med øveord og gloser, der han må skrive ordene og lære glosene både fra norsk og engelsk......han var ikke happy, men han fullførte.

Ei skål med druer og ei skål med nøtter hjalp på humøret hos alle tre:)

I år har Ida og jeg et mål om å ligge litt i forkant med leksene hennes, på den måten er det lettere å hjelpe til! Jeg jobber godt under stress for min egen del, men ikke når jeg skal forklare henne ting på nye "innovative" måter. Dere hadde faktisk kommet til å daua av latter om dere hørte oss når vi jobber med glosene.....jeg lager tildels snåle "knagger" for henne for lettere å huske. Nå har jeg lagt en sil i vinduskarmen, for "sill" betyr nemlig vinduspost.....da husker hun kanskje den glosen også??;)

Ha en stålende kveld godtfolk, jeg har to blogginnlegg på to dager!! Ikke dårlig!

Tid for ettertanke.

Egentlig så tror jeg at jeg er en superpositiv ja-person, har igrunn aldri likt å si nei til noen eller noe jeg;)

Så nå når Camilla la ut en utfordring til meg så må jeg vel prøve å lage ett vettugt innleg her da??
En sitatstafett?? Javel?? da måtte jeg tenke litt, og gå litt tilbake i tid for å finne noe som har betydning for meg personlig.

For over 13 år siden så døde verdens beste lillebror, han valgte selv å forlate oss i en alder av 25 år! Han døde 4 dager før Ida fylte 1 år! Jeg har tenkt mange ganger: " Du kunne vel ha valgt et LITT bedre tidspunkt vel???" Men , nei det kunne han nok ikke. Men vi kom oss gjennom bursdag og begravelse samme uken. Sorg og glede går slik hand i hand i livet......vi arbeidet oss gjennom det (og det var HARDT arbeid!!), og jeg kom ut som et sterkere menneske av det tror jeg. I etterkant ser jeg at før dette skjedde så kunne jeg være storforlangende og kritisk til de små ting her i livet.....misunnelse innhentet også meg mang en gang. I ettertid når noe går meg mot, så vet jeg så inderlig godt at det er så mange som har det verre enn meg. Det ble liksom mottoet mitt den første tiden etter Einar døde....jeg hadde tross alt en nydelig frisk datter (og nå har jeg en flott sønn også), en utrolig snill samboer, skjønne foreldre og en søster som skjønner meg når andre ikke forstår.

Det er alltid noen som sliter med sykdom, ensomhet, fattigdom og sorg. Jeg har lært meg å være utrolig takknemlig for de små ting. En barnetegning, en kafetur med gode venner, en koselig sms akkurat når jeg trengte den, en klem!

Det er vel ikke akkurat et sitat men allikevel: Det er alltid noen som har det verre enn deg, så finn de små ting i livet som gir nettopp deg en positiv følelse:)

Ikke skjønner jeg hvordan man sender stafettpinnen videre.....hadde faktisk skjønt det om vi var i gang med en fysisk stafett....men cyberverden og jeg er nok ikke helt på nett her;) Om noen føler seg kallet så hiv dere på:))