I det siste har jeg kommet opp i et lite dilemma som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal løse.
Ida er nå 14 1/2 år og finner stadig nye venner, noe som er superkjekt. De deler på å være her hjemme hos oss, og hos de andre. De overnatter og er veldig kjekke jenter, men jeg vet jo ikke hvem foreldrene er...
DET er mitt lille hodebry for tiden. Når Ida overnattet forrige uke så kjørte jeg henne og hentet henne, så jeg vet hvor hun er men jeg vet ikke mer. Jeg hadde igrunn lyst til å gå å ringe på å presentere meg og hilse på men Ida syne IKKE det var spesielt kult nei. Jeg har jo blitt kjent med vennen som er ei strålendes blir og positiv jente så jeg tror overhode ikke det er noe galt med foreldrene heller. Men jeg like å ha kontroll, på det meste;) Det er altså vanskelig å slippe taket kjenner jeg, men blir jeg bare ei nysgjerrig masekråke om jeg ringer på neste gang?? Jeg har ikke akkurat tenkt å invadere huset for å se hvordan de har det.....er igrunn bare ute etter ett håndtrykk og et ansikt eller to å forholde meg til jeg. Himmel så vanskelig det skal være å slippe jenta litt løs da....

Er så greit når de er sammen med jentene de trener sammen med, eller de som bor i området, for der kjenner vi jo hverandre kjempegodt. Tar gjerne imot synspunkter fra dere altså!!
Eller så er scrappetreffet unnagjort, var kjempekjekt i år også!! 93 damer som forhåpentligvis hadde det fint alle som en.
Kommer med nytt innlegg om det om litt, må bare ta litt bilder først:)
Ha en flott uke der ute,