Men vi får trøste oss med at dette er syke som tross alt går over.
Nå er det bare èn uke igjen til scrappetreffet i Spjelkavika som jeg og min gode venn Kristin arrangerer, så nå er det litt sluttplanlegging her. Oppgaverog info for treffet fikk jeg skrevet ferdig i går, så nå skal vi bare prøve å få tak i nok bord til 90 damer!! Så er vi klare tror jeg.
Personlig så synes jeg at jeg har vært kjempeflink denne gangen. Holder på å lager meg kit med bilder ark og skisser, eller lifter:)) Skal nå prøve å finne frem litt pynt som kan passe. jeg har allerede laget endel blomster med glimmermist og glossy som skal være med så jeg er i rute tror jeg. Det spiller jo egentlig ingen rolle hvor mye jeg planlegger, jeg pakker bilen full uansett:)
Men nå skal jeg slappe av litt her med Ole, vi skal flytte oss litt rundt i huset for vi får vaskehjelp i dag....så når hun vasker oppe får vi gå ned, og omvendt. Men det gjør vi med glede når resultatet blir reint hus:) Ha en strålende helg godtfolk.
Ida har altså en drøss med gloser til i morra, og som vanlig begynner hun litt for sent. Nå har jeg klipt ut firkanter i spreke farger og skrevet glosene på norsk på ene siden, og engelsk på andre siden....tror faktisk hun likte det:) Ikke mange øvingene til så satt de fleste av ordene. Nå skal det være sagt at mange av ordene hadde ikke jeg engang peiling på!!! Og jeg som er engelsk lærer å greier:/ Noen flere enn meg som sliter her: loll, sill, Gadzooks, og aerial??? morsomme ord forsåvidt, men jeg bruker andre ord for akkurat samme tingene jeg;)
For over 13 år siden så døde verdens beste lillebror, han valgte selv å forlate oss i en alder av 25 år! Han døde 4 dager før Ida fylte 1 år! Jeg har tenkt mange ganger: " Du kunne vel ha valgt et LITT bedre tidspunkt vel???" Men , nei det kunne han nok ikke. Men vi kom oss gjennom bursdag og begravelse samme uken. Sorg og glede går slik hand i hand i livet......vi arbeidet oss gjennom det (og det var HARDT arbeid!!), og jeg kom ut som et sterkere menneske av det tror jeg. I etterkant ser jeg at før dette skjedde så kunne jeg være storforlangende og kritisk til de små ting her i livet.....misunnelse innhentet også meg mang en gang. I ettertid når noe går meg mot, så vet jeg så inderlig godt at det er så mange som har det verre enn meg. Det ble liksom mottoet mitt den første tiden etter Einar døde....jeg hadde tross alt en nydelig frisk datter (og nå har jeg en flott sønn også), en utrolig snill samboer, skjønne foreldre og en søster som skjønner meg når andre ikke forstår.
